# 25: Faseoverganger

Faseoverganger skjer der to eller flere tilstander er stabile på samme tidspunkt. For eksempel vil det være mulig, når væskene $A$ og $B$, at det dannes to faser - en med høy konsentrasjon av $A$, og en med høy konsentrasjon av $B$. **Vektstangregelen** kan brukes til å finne andelen av hver fase dersom man kjenner blandingsforholdet totalt sett. Hvorvidt det vil oppstå én eller to faser, avhenger blant annet av molforholdet mellom de to komponentene. Tilsvarende er stoffer ved kokepunktet i en likevekt mellom væske- og gassfase. Økning i temperatur vil forskyve likevekten fra et tofasesystem til et énfasesystem fordi bidraget fra økning i entropi blir sterkere og fasiliterer blanding av komponentene. Hvis temperaturen er høyere enn den kritiske temperaturen $T_C$ , får man et énfasesystem uavhengig av molforholdet mellom de to komponentene.

Det som fundamentalt bestemmer om man har et én- eller flerfasesystem, er hvorvidt den frie energien $F$, som funksjon av konsentrasjonen $x$ til en av komponentene, har ett eller flere lokale minima. Dersom man kjenner $F(x)$ kan man finne andelen av hver komponent i hver fase ved å tegne tangenten til $F(x)$ ved to punkter. Disse punktene er i nærheten av, men ikke nødvendigvis de samme som, de lokale minimumspunktene til $F(x)$.