# 27: Adsorpsjon, binding og katalyse

Molekyler som binder seg til overflater og til bindingspunkter på andre molekyler kalles **ligander**. Ved å øke konsentrasjonen av ligander øker man andelen av de tilgjengelige bindingspunktene (eller, for en gittermodell for overflaten, plassene i gitteret) som er opptatt, som fører til metning av systemet. Prinsippet er relevant for både katalyse og **binding til proteiner**.

**Sabatiers prinsipp** for **heterogen katalyse** er at en katalysator bør binde seg sterkt nok til reaktantene til å kunne katalysere reaksjonen, men svakt nok til å kunne gi slipp på produktet. Det finnes altså en optimal bindingsentalpi mellom katalysatoren og substratet.

**Langmuirmodellen** beskriver binding og metning når bindingspunktene er uavhengige av hverandre. Med **Michaelis-Menten-modellen** utledes en ligning for enzymers kinetikk som er til forveksling lik Langmuirs adsorpsjonsligning (men merk at den Michaelis-Menten beskriver en reaksjonsrate, mens Langmuir beskriver tettheten av molekyler på en overflate).